I Eskil Rønningsbakkens fotspor

av Hans Kroglund [28.07.07 21:33]

Etter Arendal var vi innom Farsund og deretter reiste vi oppover i landet. Vi kommer inn i Sirdal som igjen ender innerst i Lysefjorden. De selv beskriver fjorden som det ”råeste du kan tenke deg”. Der fant vi spor etter ”stuntene” til Eskil som har halve slekta si fra Ilseng.

Innerst i Lysefjorden i Rogaland, men på toppen av fjellet, finnes kafeen Øygardstølen, også kalt ”Ørneredet”. Der hang utklippene av Eskil som er utført ved Kjerag. Selve punktet Kjerag ligger da 2-3 timers gange innover fjellet i ganske krevende terreng. Her er det Maje Kroglund som må strekke seg til det ytterste for å komme opp. Til Kjerag kommer det folk fra hele verden for å se fjellveggen som går 1000m rett ned og se Kjeragbolten, en stein har kilt seg fast i en fjellsprekk 1000m over fjorden. Et praktfullt stykke arbeid naturen har utført da Norge ble formet for noen millioner av år siden. Det er mulig for folk flest å gå utpå steinen. Det som gjør at vanlige folk tør å gå utpå steinen, er at du ser i fjellveggen og ikke 1000m ned. Hadde ikke det faste fjellet vært i nærheten er det ikke mange som hadde våget seg utpå. Men det er 1000m ned på hver side så det er best å sjekke skolissa før en går utpå. Her er det undertegnede som er utpå steinen. Vinden var ubehagelig, den tok sikkelig tak i buksebeinet. Her er Eskil i mer elegant utførelse Dette bildet er hentet fra www.globalbalancing.com og bildet er tatt av en av disse fotografene, Sindre Lundvold, Knut Bry, Morten Nordby and Paula Kossatz. For øvrig er dette en av de få lovlige plassene for basehoppere, og de strømmer til fra hele verden for å utfordre veggen når været tillater hopping. Det er ikke hver dag. Her i Lysefjorden startet Eskil med å stå på hendene på ”prekestolen” som er nærmere kysten og på nordssiden av fjorden. Året etter var det Kjerag som ble utfordret, og han har utført 3 bragder der. Håndstående oppå 4 stoler på bolten . Den er ikke større enn at han måtte vatre opp en plate under stolene slik at det var mulig å stable disse oppå hverandre. Han har spent en line mellom to fjell og syklet over. Midt utpå gikk han opp i håndstående naken. Han har balansert gående over linen uten hjelp av balansestang. Det er mye lettere hvis det brukes stang, paraply og lignende. Alt er utført uten noen form for sikring. Det er vanskelig å fatte at det er mulig å utføre noe slikt. Han har skrevet seg inn i historiebøkene som en av de største balansekunstnerne verden har sett. På turen for oss frem og tilbake ble det god tid til å tenke på hvilken enorm vilje som skal til for å få dette til. - Årelang trening for å få til dette ”på bakken”. - Mentalt trene seg opp til å gjøre dette i høyden. - Finne slike plasser som er så godt egnet. - Litt av en jobb med rekognosering, bringe frem utstyr. - Vente på godt vær da vind er den største ukjente faren. Vi anbefaler så absolutt denne turen for andre og dette burde være noe for yngre folk som har behov for noen utfordringer. Alle trenger det, og dette får blodet til å bruse litt ekstra.